Medieutvikling, makt og demokrati

Utviklingen av sosiale medier er noe som virkelig har fått fart på seg de siste årene. Vi ser også en enorm utvikling i hvor mye tid vi mennesker bruker på sosiale medier, noe som er med på å utfordre de tradisjonelle mediene. Noen av oss er bare innom for å kikke, andre deler daglig via sosiale medier. Totalt sett bruker vi i gjennomsnitt, i følge SSB, 127 minutter på internett hver dag. I 2015 hadde 70% av dem som var på internett daglig brukt Facebook, mens 44% hadde brukt andre sosiale medier. Det vi tidligere måtte bruke en stor, klumpete stasjonær pc til kan vi nå få tilgang til via en liten smarttelefon. Hele 85% av befolkningen hadde i 2015 tilgang til en smarttelefon. Dette gjør noe med vanene våre, og gjør kanskje ofte til at vi er konstant pålogget. Vi skal ikke lenger bare sjekke Facebook på telefonen, men vi skal innom Instagram, Twitter, Pinterest, Tumblr og Weheartit en kjapp tur.

Hvorfor sosiale medier?

Ida Aalen tar i boken en kort bok om sosiale medier utgangspunkt i McQuail sin forskning for å forklare hvilke behov som driver mediebruket vårt. McQuail legger dette frem som fire ulike punkter.

Informasjon: Vi har et behov for tilgangs til informasjon. Dette kan være alt fra nyheter til praktiske råd. Vi ønsker å vite hva som skjer på andre siden av jordkloden, og vi ønsker å vite hva som skjer i nabolaget vårt. Vi har også behov for å lære oss ting, og for å få råd, og dette kan vi for eksempel få via YouTube. Jeg skal innrømme at jeg aldri hadde visst hvordan man fletter en fiskebeinsflette hvis ikke det var for YouTube.

Underholdning: Det er ingen tvil om at vi bruker sosiale medier mye til underholdning. I følge McQuail kan blant annet sosiale medier brukes som tidsfordriv, for å slappe av eller som virkelighetsflukt. Hvem har vel ikke sittet på toget i mange timer og brukt mobilen som underholdning? Personlig er det alltid mobilen jeg plukker opp hvis jeg kjeder meg. Pinterest er min greie om dagen, og jeg koser meg mens jeg scroller gjennom side på side med interiør og mote.

Integrasjon og sosial kontakt: Sosiale medier brukes i stor grad for å få innsikt i andres situasjon og for å føle seg som en del av et fellesskap. Ved å bruke sosiale medier holder vi enkelt kontakt med familie og venner, kanskje spesielt hvis vi ikke har mulighet til å sees ansikt til ansikt. Har alle andre i vennegjengen profiler i sosiale medier, så er det lett å føle seg utenfor. Jeg sender sjeldent meldinger til venninnegjengen i Sandefjord. Jeg vet at dersom det skjer noe – ja så står det på Facebook-gruppa vår.

Personlig identitet: Ved å dele ting på sosiale medier, og ved å følge andre mennesker på sosiale medier sier vi noe om hvem vi er som person. Vi viser vår identitet gjennom hva vi gjør på sosiale medier. Det er nok veldig enkelt for unge spesielt å finne forbilder gjennom Sosiale medier, siden kjendiser er så aktive og deler mye mer av livet sitt enn de gjorde før. Kanskje kjøper du nettopp den hårsprayen fordi Kylie Jenner viser på Instagram at hun elsker den. Vi må heller ikke glemme at alle plutselig skal ha frisyren til Noora fra Skam.

Selv om vi alle bruker sosiale medier for å få dekket flere av de samme behovene, varierer det veldig hvordan vi bruker sosiale medier fra person til person. Peter Bae Brandtzæg har delt oss inn i 5 ulike brukergrupper.

Sosialiseringsbrukere (34 %) – primært sosial interaksjon med venner og familie.
Lurkere (29 %) – primært kikking og bidrar sjeldent med eget innhold.
Sporadiske brukere (23 %) – bruker svært sjeldent, kun nå og da.
Diskusjonsbrukere (9 %) – primært debatt og diskusjon.
Avanserte brukere (5 %) – bruker svært mye og til masse forskjellig, og bidrar med innhold.

Som vist her er de fleste av oss enten sosialiseringsbrukere eller såkalte lurkere. Jeg må innrømme at jeg personlig kjenner meg igjen. Bare for noen år tilbake delte jeg daglig statuser på Facebook om både stort og smått (mest smått..). Nå deler jeg svært sjeldent, og bruker Facebook mest for å kikke på hva andre deler eller f0r å holde kontakt med venner og familie.

Sosiale medier, maktfordeling og demokrati

Tidligere var det de tradisjonelle mediene som valgte hvem som skulle få lov til å ytre seg. Dette har endret seg enormt, da internett og sosiale medier nå har gitt «alle» mulighet til å ytre seg. De tradisjonelle mediene må nå dele på makten, og vi ser for eksempel at bloggere kan ha like mye innvirkning som en journalist – om ikke mer. Vi ytrer meningene våre gjennom å kommentere, dele og like innhold på sosiale medier. Dette har gjort noe med måten vi kommuniserer på! Det er i dagens samfunn svært vanlig at norske politikere har åpne profiler på sosiale medier. Dette gjør at politikerene kan kommunisere med velgerne på en helt annen måte enn tidligere. På denne måten kanskje vi føler at vi får et litt mer personlig forhold til politikerene, og vi føler at vi faktisk blir hørt. På denne måten har sosiale medier bidratt til å øke interessen for deltakerdemokratiet. Politikere tar i bruk kanaler som Facebook og Twitter for å få vite hva velgerene faktisk synes.

Det er på en annen side ingen tvil om at denne nye, åpne kommunikasjonen via sosiale medier kan være en stor utfordring og sette ytringsfriheten på prøve. Nylig kalte AUF leder Mani Hussaini integreringsminister Sylvi Listhaug for en kjerring i en tale han holdt 1.Mai. Dette har ført til at Mani nå har mottatt drapstrusler og hatytringer på sosiale medier. Selv etter at Mani gikk ut og beklaget uttalelsen sin har det fortsatt å strømme inn drapstrusler og negative kommentarer. Dette er et godt eksempel på en av utfordringene med Sosiale medier. Det er disse utfordringene som gjør at vi nå er avhengig av en form for kontroll i sosiale medier. Dette krever enormt med ressurser, og er en av grunnen til at for eksempel Dagbladet valgte å stenge kommentarfeltet sitt tidligere i år.

Dette er utfordringer som det enn så lenge ikke finnes noen gode løsninger på. Hvordan forhindre at sosiale medier misbrukes? Det er vel liten tvil om at sosiale medier har åpnet opp for ny kriminalitet som vi tidligere aldri har tenkt på. Det foregår nettmobbing, kriminelle organiserer seg over nett, pedofile får tilgang til unge jenter og gutter via sosiale medier, det opprettes grupper på Facebook med rasistisk innehold…. listen er lang.

Jeg har i dette blogginnlegget sett på både positive og negative effekter sosiale medier har på demokratiet og maktfordelingen. På noen områder styrker sosiale medier demokratiet i form av åpenhet og økt deltagelse i debatt, mens vi på andre områder ser at bruken av sosiale medier skaper utfordringer og gjør at makten misbrukes. Hvor går grensen, og hvordan skal vi kontrollere at ikke sosiale medier misbrukes? Jeg tror personlig at sosiale medier er en positiv ting når det kommer til demokratiet vårt. Mennesker som kanskje ikke ville hatt mulighet til å uttale seg tidligere, opplever plutselig å bli hørt.

Demokrati og sosiale medier kan gå hånd i hånd, så lenge vi lærer oss å bruke dette på riktig måte.

Øvrige kilder
Aalen, Ida. 2013. En kort bok om sosiale medier. Fagbokforlaget.
Aalen, Ida. 2015. Sosiale medier. Fagbokforlaget.
Andel med tilgang til smarttelefon
Norsk mediebarometer, 2015



2 svar til “Medieutvikling, makt og demokrati”

  1. Har lest bloggposten din, Anneli. Synes det var vel anvendt tidsbruk 🙂
    På alle tre delene er det gode poenger. Særlig liker jeg at du evner å få fram både positive og betenkelige sider i drøftingsdelen.

    Samtidig er det også elementer som kan jobbes mer med. Skisseringen av medieutviklingen er vel kort, her kan du bedre få fram utviklingen over tid, gjerne nettbruken i lys av bruken av tradisjonelle medier, samt forskjellene mellom de ulike sosiale mediene mht tidsbruk. Både SSB og Ipsos har gode tall som kan vurderes mer utdypende. Det hadde også vært spennende å lese utvidede resonnementene i drøftingen.

    Stå på! 🙂

  2. Daniel sier:

    Bra innlegg Anneli! Liker spesielt den siste delen om maktfordeling og demokrati. Du skriver veldig godt.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *